Antioksidanter

Hva er antioksidanter?

Antioksidanter er stoffer som kan motvirke oksidasjon - en type skadelige effekter fra visse oksygen- og nitrogen ormer. Alle livsformer trenger oksygen for å hente energi fra næringsstoffer. I løpet av denne livsviktige prosessen produseres det noe som kalles frie radikaler. Disse frie oksygen-radikalene forårsaker skader på cellene. En antioksidant nøytraliserer disse destruktive radikalene før de kan angripe cellene våre. Den mest kjente og mest studerte antioksidanten er vitaminene; vitamin C, vitamin E og betakaroten og fytokjemikalien (phytonutrients på engelsk) resveratrol og mineralet selen. Anti-oksidanter fra naturlige fytokjemikalier forekommer i planter, og kan deles inn i to grupper. Den ene er karotenoider (fettløselige organiske substanser) som inkluderer beta-karoten, lykopen, lutein og zeaxanthin. Den andre gruppen er polyfenoler der vi blant annet finner antocyaniner som gir farge til mørke frukter og grønnsaker. Antioksidanter kan også klassifiseres som vannløselige eller fettløselige. Overskudd av vannoppløselige antioksidanter følger med urinen, mens et overskudd av fettløselige antioksidanter lagres i kroppsfettet. Får du forhøyede nivåer av frie radikaler i celler og vev kalles denne tilstanden for oksidativt stress.

Hvordan påvirker frie radikaler og oksidativt stress oss?

Faktorer som kost, miljø, sykdommer og aktivitetsnivå påvirker radikaldannelse og oksidativt stress. Kroppen har et innebygget forsvar mot oksidativt stress. Dette forsvaret er begrenset og systemet blir mindre effektivt etterhvert som vi blir eldre. Det finnes fem forskjellige typer radikaler. Når man snakker om dem i en gruppe kalles de reaktive oksygenforbindelser. Disse fem radikalene: superoksidradikaler (via den respiratoriske kjeden), hydrogen peroxyl-radikaler (fra superoksidradikaler ved lav pH), hydroksyl radikaler (fra hydrogen peroksid i kontakt med metaller), peroxynitrite (når superoksidradikalen reagerer med nitrogenoksid) og singlet- oksygen (spaltning av et oksygenmolekyl fra blant annet lys). DNA (vårt arvestoff), proteiner og flerumettede fettsyrer er spesielt utsatt for skade fra frie radikaler. Når frie radikaler dannes og reagerer med disse kan flertallet skadelige effekter som blant annet infeksjoner, betennelser og dannelse av kreft oppstå. Som eksempel inneholder våre cellemembraner flerumettede fettsyrer. Når frie radikaler reagerer med disse kalles dette lipidperoksidasjon. Lipidperoksidasjon er assosiert med aterosklerose, Alzheimers sykdom og kreft. Vitamin E er en av de antioksidantene som nøytraliserer lipidperoksidasjon. Her hjelper også vitamin C ved å regenerere vitamin E. Mange tilfeller av magekreft, koronar hjertesykdom og hjerneslag skyldes oksidativt stress, og at vi rett og slett inntar for lite antioksidanter gjennom kosten.

Bra å vite om antioksidanter

De fleste kjente plante-antioksidantene blir ødelagt ved temperaturer mellom 30 og 100 grader. Antioksidanter i eksempelvis olivenolje inaktiveres allerede ved 30 grader. Sterkere oppvarming som steking eller koking i mikrobølgeovnen eliminerer stort sett alle antioksidanter. Det er derfor viktig at vårt kosthold inneholder grønnsaker, frukt og bær i sin naturlige form - uten oppvarming eller matlaging. Antioksidanter fungerer best når flere av dem tas sammen. Hvis du tar kosttilskudd med antioksidanter i dem er det er en god idé å ta dem sammen med et måltid.

Når det snakkes om at antioksidanter kan være giftige handler det om store mengder fettløselige antioksidanter, som eksempelvis vitamin A og vitamin E. Vannløselige antioksidanter som eksempelvis vitamin C er skylles ut i urinen i ved overskudd. Antioksidanter tilsettes også i matvarer for å hindre dem fra å harskne, misfarges og råte. Disse antioksidantene merkes som tilsetningsstoffer med E-tall fra E 300 til E 385.

Fordeler med kosttilskudd med antioksidanter

Alle av vi utsettes daglig for mer og mer miljøgifter. Et tilskudd av antioksidanter kan på sikt fremme vår helse, redusere risikoen for sykdom og øke vår levetid. Økt oksygenforbruk, som ved trening, innebærer også en større mengde frie radikaler. Dette er dog en ytterst lav og midlertidig pris å betale med tanke på de helsemessige fordelene ved trening og fysisk aktivitet. Med det sagt, er det en liten faktor utover alt annet vi utsettes for. Det kan derfor være en svært god idé for de som trener jevnlig å ta kosttilskudd med antioksidanter. Ettersom flere forskere mener at frie radikaler i forbindelse med trening signaliserer til kroppen at den skal tilpasse seg til stresset fra trening bør man vente med å ta antioksidanter først en stund etter treningen. Tar du antioksidanter før trening kan effekten og tilpasningen fra trening bli mindre. Blant de antioksidantene som det ble forsket på i forbindelse med trening er det hovedsakelig resveratrol og Vitamin C som ble undersøkt. En dose på 250 mg av resveratrol per dag viste blant annet økt V02max, lavere kolesterol og blodtrykk etter to måneder sammenlignet med placebogruppen.

Ved hard og regelmessig trening kan kosttilskudd med antioksidanter være et bra tillegg til et sunt kosthold. Det er enda viktigere å bruke en antioksidant, hvis du utsettes for miljøgifter, røyking eller er oppe i årene.