Jernmangel - Symptomer, årsaker og hva du bør gjøre

Jernmangel oppstår når kroppen har for lite jern tilgjengelig. Det kan blant annet påvirke dannelsen av hemoglobin og kroppens evne til å transportere oksygen. Tretthet, svimmelhet, blekhet og tungpustethet kan være tegn på jernmangel, men symptomene kan også ha andre årsaker. Her går vi gjennom vanlige symptomer, hvorfor jernmangel oppstår, hvem som har økt risiko og hva du bør gjøre dersom du mistenker mangel.

Hva er jernmangel?

Jernmangel betyr at kroppens jernlagre er for lave. Jern er nødvendig for å danne hemoglobin, proteinet i de røde blodcellene som transporterer oksygen rundt i kroppen. Dersom jernlagrene blir for lave over tid, kan det utvikle seg til jernmangelanemi. Det er mulig å ha lave jernlagre før man utvikler blodmangel. Derfor brukes blant annet blodprøver for å vurdere jernstatus dersom det er mistanke om mangel.

Vanlige symptomer på jernmangel

Symptomene kan utvikle seg gradvis og variere fra person til person. Vanlige tegn kan være:

• tretthet og slapphet
• svimmelhet
• blek hud
• hodepine
• tungpustethet ved aktivitet
• hjertebank
• nedsatt konsentrasjon
• redusert fysisk kapasitet

Ved mer uttalt jernmangel kan symptomene bli tydeligere. Samtidig kan alle disse symptomene ha andre årsaker. Du kan derfor ikke vite om du har jernmangel ut fra symptomer alene.

Hva er ferritin?

Ferritin er et protein som lagrer jern i kroppen. Ferritinverdien i blodet brukes ofte som en del av vurderingen av kroppens jernlagre. Lav ferritin kan tyde på at jernlagrene er lave, også før hemoglobin har falt nok til at det regnes som jernmangelanemi. Ferritin bør likevel vurderes sammen med andre blodprøver, symptomer og helsetilstand. Derfor er det lege eller annet helsepersonell som bør tolke resultatene.

Hva er forskjellen på jernmangel og blodmangel?

Jernmangel og blodmangel er ikke helt det samme. Ved jernmangel er kroppens jernlagre for lave. Dersom mangelen blir mer uttalt, kan kroppen få problemer med å produsere nok hemoglobin og røde blodceller. Da kan det utvikle seg til jernmangelanemi. Det betyr at du kan ha jernmangel før du har utviklet blodmangel. Blodprøver brukes for å vurdere både jernlagre og hemoglobin dersom det er mistanke om mangel.

Hvorfor får man jernmangel?

Jernmangel kan oppstå av flere årsaker. En vanlig årsak er at kroppen mister mer jern enn den får i seg. Det kan for eksempel skje ved menstruasjonsblødninger eller annet blodtap. Jernmangel kan også oppstå dersom kostholdet inneholder lite jern, eller dersom kroppen har redusert evne til å ta opp jern fra maten. Under graviditet øker behovet for jern, og personer som spiser lite eller ingen animalske matvarer bør også være ekstra oppmerksomme på jerninntaket. Ved påvist jernmangel er det viktig å finne årsaken, ikke bare å øke inntaket tilfeldig.

Hvem har økt risiko for jernmangel?

Risikoen er høyere i enkelte grupper. Menstruerende kvinner kan ha økt risiko fordi jern går tapt gjennom blodtap. Gravide har også et høyere behov for jern. Personer som spiser vegetarisk eller vegansk får hovedsakelig jern i form av ikke-hemjern, som tas opp mindre effektivt enn hemjern fra animalske matvarer. Blodgivere og personer med gjentatte eller store blødninger kan også ha økt risiko. Det samme gjelder personer med sykdommer eller tilstander som påvirker opptaket av jern fra tarmen.

Hvilken mat inneholder jern?

Jern finnes både i animalske og plantebaserte matvarer. Kjøtt, fisk og skalldyr inneholder hemjern, som tas relativt godt opp i kroppen. Belgfrukter, fullkornsprodukter, nøtter, frø og grønne grønnsaker inneholder ikke-hemjern. Vitamin C kan bidra til bedre opptak av ikke-hemjern. Vil du lese mer om jern i mat, hemjern og ikke-hemjern, kan du lese vår komplette guide til jern.

Hvordan vet man om man har jernmangel?

Symptomene kan gi mistanke, men jernmangel bekreftes vanligvis med blodprøver. Legen kan blant annet vurdere hemoglobin og ferritin, og eventuelt andre prøver avhengig av situasjonen. Blodprøvene må tolkes sammen med symptomer, kosthold, eventuell menstruasjon, graviditet og andre mulige årsaker til lave jernlagre. Hvis du har vedvarende tretthet, svimmelhet eller andre symptomer som kan passe med jernmangel, er det bedre å få det undersøkt enn å begynne med høye doser jern på egen hånd.

Når kan jerntilskudd være relevant?

Jerntilskudd kan være relevant dersom jernstatusen er for lav eller dersom du har fått anbefalt å øke jerninntaket. Hvilken dose og hvor lenge tilskuddet bør brukes avhenger blant annet av hvor lave jernlagrene er og hva som har forårsaket mangelen. Det er ikke lurt å bruke høye doser jern “for sikkerhets skyld”. For mye jern kan være uheldig, og tilskudd kan også gi mageplager hos enkelte. Ved påvist jernmangel bør du derfor følge anbefalingen fra lege eller annet helsepersonell.

Hvor lang tid tar det å få opp jernlagrene?

Hvor raskt jernlagrene bedres varierer fra person til person. Det avhenger blant annet av hvor stor mangelen er, årsaken til mangelen, hvor godt jern tas opp og hvilken behandling som brukes. Selv om symptomene kan bli bedre før, kan det ta tid å fylle opp jernlagrene. Ved behandling av jernmangel er det derfor vanlig å følge opp med nye blodprøver.

Når bør du kontakte lege?

Du bør få jernstatus vurdert dersom du har vedvarende symptomer som tretthet, svimmelhet, tungpustethet eller hjertebank, spesielt dersom du også tilhører en risikogruppe. Det samme gjelder ved kraftige menstruasjonsblødninger, graviditet, uforklarlig blodtap eller dersom symptomene blir tydelig verre. Jernmangel kan være et resultat av flere forskjellige årsaker, så det er viktig å finne ut hvorfor jernlagrene er lave.

Vil du finne mer inspirasjon til kosthold og trening? Sjekk ut noen av våre artikler nedenfor:

Tabata øvelser

Utfall – Teknikk og tips

Knebøy – Teknikk og tips